Det er bred enighet mellom partene i arbeidslivet at det er mangel på arbeidskraft i Norge. Høy yrkesdeltakelse er nødvendig for å finansiere velferdsstaten, men også for å sikre tilgang på arbeidskraft som kan produsere varer og tjenester det er behov for. Det er et stort paradoks at det samtidig er et betydelig antall arbeidstakere som går tidlig ut av arbeidslivet på grunn av sykdom eller uførhet. For mange blir syke, utslitt eller uføre, og for mange går tidlig av med alderspensjon. Antall uføretrygdede har eksempelvis økt med ca 20 % fra 1994 til 2000, og hver åttende arbeidstaker er i dag uføretrygdet.
Det er imidlertid en rekke tiltak som er iverksatt for å motvirke denne negative trenden. Det er nylig publisert en stortingsmelding om hvilke virkemiddel som bør iverksettes for å oppnå et velfungerende arbeidsmarked. En strategi for høyere yrkesdeltaking må imidlertid også omfatte utformingen av pensjonsordningene. Her vil pensjonskommisjonens forslag bli sentralt for det videre arbeid. Pensjonskomiteen har i sin innstilling bl.annet drøftet spørsmålet om hvordan man skal få de ansatte til å bli stående i stillingen lengre. Forslaget er at jo lengre man er i arbeid, desto høyere vil den årlige pensjonen bli og omvendt. Partene i arbeidslivet besluttet dessuten høsten 2003 å videreføre avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som ble inngått for to år siden. IA-avtalen er inngått for en fireårs periode. Da intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv ble inngått, lå prinsippet om at alle skal ha like muligheter til å delta i arbeidslivet til grunn.